Så kom telefonen jeg aldri håpet og få! Gøril ringte meg, og at det var midt på dagen - var grunn god nok til og skjønne at noe var galt. Nyheten om at han hadde brukket benet, var ikke til og tro! Skulle min kjære Mason (som ikke er min, men som var gull verdt! ) bli revet bort pga. brukket ben?
Tanken på at jeg ikke får se deg mer, ja den er ikke til og stå over med. Høre Gøril grine i tlf, det var også vondt! Ho måtte bare ringe meg og fortelle det selv, før jeg fant det ut noe annet sted. "Dere var så spesielle Tonje!" Var ordene hun sa, og så gren vi begge to.
Atl vi opplevde sammen! Jeg var ingen sprangrytter, men gleden du viste var grunn nok til at jeg måtte prøve å få det beste ut av det! Tiden på folkehøgskola, og de to sommerene jeg fikk ha deg her - glemmes aldri Mason <3 At vi skulle starte LB og LA -dressur, hadde verken jeg eller noen andre trodd. Og at vi skulle gå av med seier, det er jeg stolt av den dag i dag! :) <3
Jeg håper du har det godt nå vennen min, jeg vil for alltid elske deg! <3 :'(
Dato'n som blir husket; 4.februar 2010 kl 12:00. Gøril ringte en liten time etter du var borte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar